ME betegnes i den norske versjonen av WHOs internasjonale diagnosessystem ICD-10 for godartet myalgisk encefalomyelpati, og som postviralt utmattelsessyndrom. Syndromet blir også ofte kalt kronisk tretthetssyndrom (CFS).

Ut fra britiske og amerikanske forskningsrapporter antar man at det er mellom 15.000 til 20.000 ME-pasienter i Norge. Foreløpig er det ikke gjort tilsvarende registrering her til lands.

ME rammer både voksne og barn i alle aldre og begge kjønn, men i voksen alder er det flest kvinner.

Nyere forskning viser at det kan foreligge en genetisk disposisjon for utvikling av sykdommen. ME er ikke smittsomt, men en ser en opphopning av sykdommen i enkelte familier.

ME kjennetegnes spesielt ved ekstrem energisvikt ved økt trettbarhet av muskulatur og svikt i kognitive funksjoner selv etter minimale anstrengelser og aktivitet. Selv en god natts søvn gir ikke vesentlig fornybare krefter. Den utløsende faktor til sykdommen er ofte en infeksjon f.eks. influensa eller magevirus, men kan også utløses av vaksiner, miljøgifter, fysiske skader eller oppstå etter operasjoner. Mange unge har blitt syke etter kyssesyken.

Symptomene svinger i art og intensitet over tid. Hvilke symptomer som er mest framtredende, kan variere noe fra pasient til pasient. Sentral symptomer er: Utmattelse (ekstrem energisvikt), influensafølelse, sår hals, problemer med hukommelse, konsentrasjon, hodepine, søvnforstyrrelser, temperaturreguleringsforstyrrelser med nattesvette og lav feber og /eller frysninger, unormal kroppstemperatur, blodtrykks- og hjerterytmeforstyrrelser, overfølsomhet overfor lys, lyd, lukt og berøring, muskel- og leddsmerter samt muskelrykninger og mage/tarm forstyrrelser.

Det finnes pr. i dag ingen kur eller anerkjent behandling utover å lære seg mestringsteknikker som aktivitetsavpasning og energiøkonomisering.