MENiNs forum

Hvordan fikk dere det til ??

Til og med Dr. Nyland sier at man må prøve attføring, men som han skriver i legeerklæringen, så vil det fort vise seg at man ikke har noe restarbeidsevne igjen.

Men jeg er så redd for hvor dårlig jeg kommer til å bli??? Jeg har tross alt tre små barn, og noen ganger når jeg går i bobla mi (orker ikke prate, bevege meg, bare ligger rett ut i senga, uten at mannen min får kontakt) så tenker jeg hva hvis jeg aldri kommer ut av dette...og det er det jeg er redd skal skje hvis jeg blir presset til attføring, nå har jeg enda rehabliteringspenger(tror jeg, har ikke fått vedtak enda) frem til februar 06. Men da er det slutt og jeg må ut i attføring.

Det jeg har tenkt til nå, bare formen blir litt bedre, er å skrive ut, masse info, fra ME, og menin sidene, ta kopi av artikkler, sende dette til trygdekontor og Aetat, i tilegg be om ett basismøte med lege, Aetat osv.

Andre tips??

Hvis dere ikke vil ta det her, så send gjerne en PM.

Takk på forhånd, vet vi er så mange som sliter

Om det er noen trøst, min attføring varte hele en dag. Da kunne de se at jeg ikke kunne jobbe mer så jeg fikk beskjed om å bli hjemme. Men det er klart tidene forandrer seg.

Blir du dårlig når du er på attføring gå hjem. Ikke press deg, vis hvor syk du kan være og ikke overskrid halvparten av 70% regelen mr.me har snakket så ofte om.

Mvh
Fredrik

Takk for svar

Men vet at ei som er utplassert der hvor min søster jobber (vet ikke hva slags diagnose hun har)

Hun ble sykemeldt etter tre dager, men Aetat nektet å godta, sykemeldingen, så for å få penger så må hun være der.

tror heller ikke jeg holder mer enn en dag,og heldigvis så tror jeg fastlegen min, til og med kommer på hjemmebesøk for å bekrefte at jeg er sengeliggende, og det må gjerne aetat gjøre også

Men det er vilt at det ikke er likt alle steder, her jeg bor, er de kjent for å være kjempevansklig, og særlig nå, som det er snakk om så mange som er på trygd osv.

Hei...

Jeg fikk beskjed om samme som deg....at attføring må prøves før du kan søke ufør....så jeg søkte aetat om attføring,etter en samtale med saksbehandleren der fikk jeg avslag på attføringen,hun begrunnet den med at hun var redd jeg bare skulle bli verre og mente det ikke var hensiktsmessig at jeg forsøkte attføring.

Men trygdekontoret ( min saksbehandler) ville ikke godta dette,men jeg leverte søknad om ufør,fikk da ny saksbehandler og hun forsto og hjalp meg å få godkjent tidsbegrenset uføretrygd.

Hmm....rotete ja,mitt hode fungerer ikke helt her.

Sikker på at det er noen her som kan forklare mer enn meg

Randi

Ved attføring må man ha sykemelding fra legen ved annet fravær enn for barna. Dessverre, men slik er det. Så får man heller løpe ned døra hos legen.

Videre er det viktig å samarbeide med vedkommende veileder som har din sak... hvor vanskelig enn det skulle være.

Fredrik

Hei Monica

Ser nok ut til at de , nå i disse strikse tider, krever at atføring skal være prøvd..........om en er så syk at en blir trillet til dette forsøket i sykeseng.....
Må vel bare godta dette, men da må de til gjengjeld for Guds skyld godta at en kommer med en sykemelding om at dette kan gjøre en betraktelig værre helsemessig

Men det finnes nok mange innen trygdeetaten som tror de er Vårherre

Ellers var det godt forståelig det du skrev Randi
Godt at en har mulighet til å skifte saksbehandler !!

MOMO

Jeg slapp attføring for et år siden. Nyland skrev i vurderingen at jeg ikke hadde restarbeidsevne.

Og saksbehandleren min på trygdekontoret var hele tida enig med meg i at det ikke var noe poeng i å søke attføring når jeg kjente at jeg ikke ville greie det.
Når en ikke er i stand til å ta seg av hjem og unger, hvorfor skal en da stå ut med å utføre noe utenfor huset.

Det kommer nok en del an på saksbehandler, men Nyland har også fått pepper fra trygdeetaten og andre leger og må kanskje endre praksis.?

Jeg hadde forresten en annen saksbehandler først som sa at selv om jeg ikke var i stand til det fikk jeg bare godta attføring og la være å møte opp, for da ville de forstå at jeg var for sjuk!!!
Hvorfor så vanskelig

jeg har lest litt i forslaget til den sittende regjerningen og om det å slå ned vegger mellom etater. Håper det kan være til hjelp, men betviler dette. Har forresten litt tro på at de må se mer helhetlig på hele systemet og at samarbeidet mellom a etat og resten blir litt lettere etter dette. Hvem vet lever i håpet.
Og ett vet jeg sikkert det blir i alle tilfelle lettere å få i gang en eller annen form for basismøter. Avstanden mellom de forskjellige kontorene er nå en eller annen gang bare så fordømt ufyselig lang.

Mvh
Fredrik
som lever i håpet for en bedre tilværelse for oss alle.

Jeg gikk i mange måneder og gruet meg for atføring.
Så kom tiden og jeg fikk et brev fra Aetat om at jeg skulle begynne på et kurs over 14 dager hvor vi fikk info om hva Aetat driver med og vi måtte selv stake oss ut en kurs for framtiden.
Det var ikke lett og se lyst på fremtiden med tanke på arbeidslivet,men alle måtte snakke med kurslederen på to mans hånd og fortelle hvilken plan vi hadde lagd for oss selv.

Jeg fortalte hva jeg likte og drive med og hva jeg kunne tenke meg og jobbe med hvis jeg var frisk,men sa at sånn som situasjonen var nå så var jeg ikke i stand til annet enn og holde senga.Dette skrev hun ned og ga det til saksbehandleren min på Aetat.De skjønte fort at jeg ikke var i stand til å jobbe eller omskoleres og sente da saken over til Trygdekontoret i gjenn.Og der har den vært siden.

Jeg var på dette kurset kun 1 dag,det var nok for meg.Jeg viste at jeg var interesert og villig til å prøve og det er VELDIG VIKTIG tror jeg!

Håper inderlig det går så greit for deg også,LYKKE TIL!

hei
jeg fikk innv. tu nå i høst, uten attføring!
Fremgangsmåten under forutsetter selvsagt at en er så syk at en ikke har krefter til å prøve attføring, noen vil ha veldig godt av å prøve å komme i aktivitet igjen. Men altså for deg som er så syk at du ikke makter mer og kanskje ikke det heller: dagliglivets gjøremål

Behandlene lege må uttale seg om attføring er hensiktsmessig eller ikke, i mitt tilfelle uttalte Nyland at det ikke var hensiktsmessig.

Jeg ba trygdekontoret sende Nylands legeerklæring til rådgivende lege for uttalelse, den kom i retur med "attføring ikke hensiktsmessig" anbefaler TU

Så kan du be aetat om en samtale, og forklare situasjonen. Du kan evt. be dem om å kalle inn til et BASISMØTE, hvor trygdeetat og aetat og evt. din fastlege møter for å diskutere din sak. Så kan aetat komme med en høringsuttalelse som oversendes trygdekontoret. Hvis den konkluderer med at det ikke er hensiktsmessig, så kan IKKE trygdekontoret overprøve aetats vurdering. Det kan de bare gjøre hvis du har satt deg på bakbena og absolutt ikke vil samarbeide og det vil du vel

I mitt tilfelle refererte jeg bare til samtalen med aetat, gav navnet på konsulenten jeg snakket med og fortalte at de ikke hadde noe å tilby. Trygdedamen ble selvsagt snurt og sa at det var nå trygdeetaten som bestemte om det var hensiktsmessig og ikke aetat. Men der tar hun altså feil, ihht trygdeetatens egne retningslinjer kan de ikke overprøve aetat dersom du har vært samarbeidsvillig.

lurer du på noe mer, send meg gjerne en privat meld.


lykke til

hilsen Gutten

Hei

Tusen takk for mange god svar og tips

Drømmen min er å komme tilbake, og jobbe på "terminalen" der jeg jobbet tidligere, ikke som Terminalansvarlig igjen, ser at det ikke er mulig.

Så kommer til å be om å prøve meg der igjen, enda jeg vet at en time, med 1000 passasjerer, og stress, vil gjøre at jeg må reise hjem i senga igjen. Men det er så fortvilende å ha hatt en jobb som jeg elsket, stress, menneskene osv. Det vil nå gjøre meg syk.

Til og med bare det å sitte i kassa på Rimi(ikke for å rakke ned på det, jeg synes det ser ut som en koslig jobb,jeg må ha en jobb hvor jeg ser mennesker), kunne jeg tenkt meg, men jeg kan jo ikke løfte noe (bruker jeg krykkene, så greier jeg ikke å kjøre bil etter på)

Så det som psyker meg så ned er det at jeg går igjenom alt det jeg kunne tenkt meg å jobbe med og , og ser at det vil ikke gå. Og så blir jeg så redd for hvor syk vil jeg bli i etter kant.

Vil jeg bli totalt sengeliggende, må mannen min ta enda mer fri fra jobb osv.Og det er bare det jeg greier å fokusere på.

Prøver å jobbe med de negative tankene, ang. hvor syk, jeg kan bli, men det er ikke lett.

Men ja, jeg skal være blid og vise at jeg har lyst til å arbeide, for selvom det kansje ikke virker sånn, så er vel det drømmen til oss alle her å komme oss tilbake til "livet"