Det er selvsagt vanskelig å avgjøre hva man skal avpasse aktiviteten i forhold til.
I utgangspunktet så er det din situasjon du skal ta hensyn til, men dersom omgivelsene forventer et høyer aktivitetsnivå enn det du er i stand til å gi, så skjønner jeg at det er vanskelig.
Aktivitetsavpassing er nettopp det å finne balansen mellom tilgjengelig energi og den energien du forbruker.
Økonomi er ofte brukt som en illustrasjon på hva som legges i dette med balanse.
Den energien du har tilgjengelig kan du betrakte som din konto i ”Energibanken”.
De fleste økonomer mener at det er fornuftig å ha en reservekapital tilgjengelig i ”krisetilfeller” (Når vaksemaskinen ryker osv).
På samme måte er det fornuftig å ha en viss reserve i ”energikontoen” og for ME-syke kan ”krisetilfeller” beskrives som nesten alle aktiviteter som tapper deg for mer energi enn du klarer å lage, f. eks store familiesammenkomster, NAV-besøk, osv, osv.
Derfor bør ME-syke ikke bruke opp hele ”energikontoen”, men har ekstra kapital ved å forbruke mindre enn kroppen greier å produsere (eller hvile lenger enn det ”normale” må gjøre).
Når det gjelder omgivelsene, så kan dette illustreres ved at friske får ”lønnsutbetaling” i form av ny energi oftere enn det ME-syke gjør.
Det gjør at ME-syke har mindre energi enn friske, og den energien man har er nødt for å vare lenger.
Det er klart at man kan forsøke å tilfredsstille kravene fra omgivelsene, men det kan lett føre til at man er nødt til å ty til ”kredittkortet” dvs ”Falsk energi” i form av diverse tilskudd.
Men da kan man lett havne i ”Luksusfellen”.
Du finner et godt dokument om energiøkonomisering her:
http://www.me-forening.no/index.php?opt ... &Itemid=54