Kjenner meg så godt igjen i deres beskrivelser spesielt det som omhandler ulike tretthettssyndromer

Det er i disse og andre lign. tilfeller desverre veldig vanskelig å bli møtt med forståelse generelt,men og bli tatt på alvor særlig hos legene. De har etter min mening spillt fallit og mange vet overhode ikke noe om problemstillingene.
Godt mange av dere har en familie som støtter dere,men jeg må leve med en totalt fraværende familie som er motarbeidende,stigmatiserende osv.

Har desverre blitt urettmessig stemplet som psykiatrisk pasient og av dem tolket slik fra jeg var rundt 5 år, så her er det fortsatt mye å rydde opp - og ta tak i. Men håper det er verdt slitet!?
Lykke til alle!